Moderne Bioteknologi

Indledning
Moderne bioteknologi har åpnet opp for enorme forandringer for menneskenes, dyrenes og plantenes evolusjon.

Mennesket har gjennom flere tusen år avlet planter og dyr, og bakterier, gjæringsprosesser og sopp med spesifikke egenskaper, som har vært benyttet til produksjonen av mange forskjellige fødevarer som for eksempel lage vin, ost, brød og ølbrygging.

Dette kaldes for tradisjonell bioteknologi. Den moderne genteknologien har gitt mennesket nye muligheter som vi aldri har hatt før.

Muligheter som kan hjelpe med å løse problemer der ellers har vært svært vanskelige eller umulige å løse.

Men som med det meste av revolusjonerende teknologi, har moderne bioteknologi også sine fordeler og ulemper, og fortalere og imot talere. Dette skal vi se nærmere på i denne teksten.

Indholdsfortegnelse
innledning
a) GMO, gentesting, kloning og stamceller
b) Hvordan produserer man insulin fra bakterier
c) Hvordan kan gentesting brukes av 1. privatpersoner 2. forskere 3. politiet
d) CRISPR - metoden
e) To fordeler og ulemper med GMO
Referanser

Optimer dit sprog - Læs vores guide og scor topkarakter

Uddrag
1. som beskrevet tidligere i oppgave a) unner ‘’gentesting’’ har gentesting i dag blitt mulig og rimelig å ta som privatperson, blott ved å bestille de på nett eller kjøpe på apoteket.

Dette har de seneste årene blitt mere og mere populært. Ved hjelp av en spyttprøve som du sender med posten, kan selvtesten informere om risiko for mange forskjellige sykdommer som for eksempel kreftsykdommer, hjertesykdommer, diabetes og Alzheimers.

Særlig populært er selvtester som kan informere om genetisk slekt, hvorfra noen av disse også kan avdekke hvorfra genene dine kommer geografisk sett.

Men især prøven som kan avdekke framtidige sykdommer gir mange etiske spørsmål og personlige dilemmaer. Svar kan dukke opp, som vi ville ønske vi ikke hadde visst.

Hvis svaret viser ikke-kurerbar sykdom har dette både påvirkning for deg, men likeså på familien hvis resultatet deles, siden de deler samme gener.

Samtidig kan det gi unødvendig bekymring og mulig depresjon at gå å vente på en sykdom som muligens aldri bryr ut.

Omvendt kan det med noen sykdommer være lurt å finne tidlige spor fra sykdommen, så ikke denne sykdommen sprer seg til andre deler av kroppen.

Dette er i noen grad utbredt hos kvinner som får marmorert brystene for å spore begynnende brystkreft.

2. av forskere kan gentesting brukes til å finne metoder til å utrydde/begrense, kurere og forebygge alvorlige sykdommer som ellers tidligere har vært svært dødelige, og for å påvise mutasjoner som kan forsake sykdommer.

Derutover bruker forskere gentesting for å kunne bevare svært truede dyrearter som uten hjelp med stor sannsynlighet vil dø ut.